Torsdag 23. november 2022, ble Arkitekturopprørets Grøss-medaljen og Hederspris delt ut for andre gang. Prisseremonen fant sted på Gamle Rådhus Scene.
Vinneren av Arkitekturopprørets Hederspris 2022 ble Ramme Fjordhotell, som fikk 21.7 % av stemmene. På de neste plassene kom Håpets katedral (17.1 %) og Buer Restaurant (15.6 %).
Vinner av hedersprisen, Petter Olsen holdt en takketale og har også skrevet et etterskrift om Ramme.
Grøss-medaljen gikk til Nasjonalmuseet, som fikk 22.3 % av stemmene. På de neste plassene kom Skir i Tromsø (13.9 %) og Nye Valentinlyst i Trondheim (11.9 %).
Representanter fra Nasjonalmuseet var ikke tilstede under prisutdelingen.
Antall innsendte nominasjer: Ca. 80
Antall avgitte stemmer: 11.451
Utdelingsdato: 23.11.22
Priskomité:
Saher Sourouri
Viktoria Vilde Gundersen
Kristian Hoff-Andersen
Håkon Wium Lie
Frida Eikeseth
Thomas Flemming
1. plass: Nasjonalmuseet i Oslo fikk prisen for årets styggeste nybygg i 2022, med 22% av stemmene.
1. plass: Ramme gård på Hvitsten vant prisen for årets vakreste nybygg i 2022, med 21% av stemmene.
2. plass: Boligblokken Skir i Tromsø endte opp som Norges nest-styggeste nybygg i 2022, med 13% av stemmene.
2. plass: Håpets katedral i Fredrikstad ble toer, med 17% av stemmene.
3. plass: Boligprosjektet Nye Valentinlyst i Trondheim havnet på tredje plass over styggeste nybygg i 2022, med over 11% av stemmene.
3. plass: Buer restaurant i Ullensvang kapret den siste palleplassen for vakreste nybygg i 2022, med nesten 15% av stemmene.
En sentral tomt som denne kunne vært et positivt bidrag til utviklingen av Lillestrøm, og prosjektet har vært omtalt som en ny bydel av utbyggerne. Dessverre oppleves det kaotisk og urolig, ikke som et sted man ønsker å oppholde seg på. Den grå fargeskalaen og mangelen på grøntelementer gjør at den føles kald, selv i strålende sol.
Arkitekt: E & G bygg
Tiltakshaver: AT plan og arkitektur
Med høy gjenbruksfaktor og mange historiske referanser er dette lille prosjektet et eksempel til inspirasjon når Oslos havnefront skal utvikles videre. Oppdelingen i mindre volumer gir en menneskelig skala, og de varme fargene og naturlige materialene skaper hyggelige mellomrom. Foto: Becky Zeller
Arkitekt: Borhaven arkitekter
Tiltakshaver: Oslo badstuforening
Denne nye bygningen ble markedsført med bilder av overtydelige metaforer for transparens og åpen kommunikasjon, men resultatet er avvisende og hardt, særlig i møtet med nabobygninger med en helt annen skala og grad av detaljering. Offentlige bygninger burde ha verdighet og skjønnhet, ikke fremstå som uvennlige.
Arkitekt: NSW Arkitektur, HUS og Arkitektgruppen Cubus
Tiltakshaver: LAB
Grindbygg er en urgammel byggeskikk på Vestlandet som her har fått en inkarnasjon som restaurant med luft, utsyn og visuell varme. Bygningen føyer seg inn i omgivelsene og bærer preg av gjennomtenkt håndverk. Foto: Eli Lund
Arkitekt: Arnt Darrud
Tiltakshaver: Bjørn Buer og Elisabeth Wesenlund Hauge
«Brakkeby» har nærmest blitt en klisjé, men i dette tilfellet er det dekkende. Fargeløse klosser i containerstørrelse er slengt sammen og repetert uten noen ambisjon om å skape gode gateløp eller bygge videre på Tønsbergs kvaliteter.
Arkitekt: ?
Tiltakshaver: Trysilhus
Det er mye som kalles bærekraftig arkitektur, men dette prosjektet fortjener et slikt begrep. Det kombinerer høye sosiale og miljømessige ambisjoner med byggeteknikk fra stavkirker og trebåter. Den lille katedralen kan tjene som eksempel for kirker i større skala fremover. Foto: Viggo Strand Kristiansen
Arkitekt: ?
Tiltakshaver: Norges Buddhistforbund, Dialogforum Østfold, Kirkens Bymisjon, Caritas Norge, Fredrikstad kirkelige fellesråd og Borg Bispedømme
Et grotesk eksempel på at den tidligere idealistiske utvikleren OBOS nå river verneverdige bygninger for kommersiell utvikling, heller enn å lage gode steder for Oslos befolkning. Plasseringen inntil Frognerparken gjør den dominerende holdningen enda verre.
Arkitekt: LOF arkitekter
Tiltakshaver: OBOS
Bruksarkitektur kan være så mangt, og dette er et eksempel som viderefører tidligere tiders ambisjoner om vakre industribygninger gjennom å bygge videre på nordmenns favorittstil, sveisterstilen. Et morsomt og vennlig anlegg, med lokal forankring gjennom materialbruk og jordnære løsninger. Foto: Jens Haugen
Arkitekt: Tord Timmers (Sweco)
Tiltakshaver: Kongsvinger kommune
Denne nye bygningen ser kommunal ut, i aller verste betydning. Den likegyldige og flate arkitekturen i fasadene presterer å være både avvisende og anmassende på en gang. Relasjonen til omgivelsene og historien er fraværende.
Arkitekt: Klaus Schuwerk
Tiltakshaver: Den norske stat
Nye boligprosjekter i etablerte strøk kan faktisk være et positivt tilskudd, og her er det meste på plass: Gjenkjennelige former og farger er satt sammen til et variert og sammenhengende anlegg, som viderefører tradisjonell bystruktur og utgjør et fint tilskudd til miljøet i møtet mellom byen og vannkanten.
Arkitekt: RE arkitektur
Tiltakshaver: Kruse Smith
Vestby kulturkvartal har fått stappet inn i seg en rekke funksjoner som heller kunne vært fordelt på flere mindre bygninger, som kunne skapt trivelige byrom. I stedet fremstår bygget som en mastodont i hjertet av landskommunen, med et uforklarlig mønster i fasadeplatene som forsøk på kompensasjon for manglende farger og inndeling.
Arkitekt: L2 arkitekter
Tiltakshaver: Vestby kommune
Fortetting vil være en del av fremtidens arkitektur, og Tukthuset er et ypperlig eksempel på hvordan fortetting kan utgjøre et positivt tilskudd til et bygningsmiljø ved å bygge direkte videre på omgivelsene. Fasadene er rytmiske uten å ha for mye repetisjon, og materialer og håndverk holder et høyt nivå. De røde byggene er nye.
Arkitekt: Arkitekturfabrikken
Tiltakshaver: Tukthuset Trondheim AS
Dette er et kompleks med høye ambisjoner som krever mye oppmerksomhet fra omgivelsene. Dessverre er oppmerksomheten ufortjent, og bygget fremstår som en skalaløs og billig kopi av spektakulære kulturbygg andre steder, tilpasset en byråkratisk hverdag.
Arkitekt: A-lab
Tiltakshaver: Bane Nor
Dette er et fortettingsprosjekt som baserer seg på en forbilledlig analyse, og det føyer seg høflig inn i byveven. Detaljene har noe å gå på, men farger og materialer er tiltalende, og metoden bør kopieres videre.
Arkitekt: Plot arkitekter
Tiltakshaver: Buholmen invest AS
Hotell- og leilighetskomplekset er et av flere eksempler på overdimensjonert utbygging i Bodø. Dette prosjektet spiser opp himmelrommet og øker vindhastigheten i en allerede forblåst by. Den dystopiske fasaden og lukkede førsteetasjon hjelper ikke.
Arkitekt: PKA arkitekter
Tiltakshaver: Corponor, Barlindhaug Eiendom, Hospitality Invest
Småsteder er sårbare for nye inngrep, men her er bygningene gitt en sterk lokal forankring. De forsterker særpreget i miljøet i en tid hvor mange steder ellers blir stadig likere. Et godt design, med like god gjennomføring i håndverk og detaljering.
Arkitekt: Petter J. Rasmussen AS
Tiltakshaver: Torget 4 AS
Her er all nordnorsk byggeskikk bortglemt, og i stedet kommer en sovjetisk Titanic seilende inn på en dårlig skjult parkeringskjeller for å stjele sol og utsikt fra de stakkars byboerne rundt. Dette er det motsatte av byutvikling.
Arkitekt: Stein Halvorsen
Tiltakshaver: Peab
Eierne har kjempet en lang kamp med antikvariske myndigheter for å få lov å lage et påbygg som passer med det gamle hotellet. Kampen ble heldigvis vunnet og resultatet er et vakkert og helhetlig anlegg som innbyr til opphold. Skraveringen i andre bilde viser hva som er nybygd Foto: Johanne Nyborg.
Arkitekt: Enerhaugen arkitektkontor
Tiltakshaver: Union hotel Øye
Det er nesten vanskelig å skjønne at dette er nye bygninger, for her gjentas alle feil fra femti år gamle boligområder: Triste fasader, ubrukelige uterom, kantete plater og døde, flate tak. Dette kunne ha blitt mye bedre med enkle midler.
Arkitekt: Skibnes arkitekter
Tiltakshaver: Trym eiendom
Denne bebyggelsen fortsetter tradisjoner fra 1800-tallets industriarkitektur og bondebygninger, og viser at funksjoner som museum og moderne hotelldrift kan lages i en gjenkjennelig og tiltalende drakt.
Arkitekt: Enerhaugen arkitektkontor
Tiltakshaver: Petter Olsen
Dette «torget» bærer totalt preg av infrastruktur for biler, og er egentlig en parkeringsplass ved en rundkjøring. Sørlandets gode bygningstradisjoner er erstattet av industriell platearkitektur, sprengt inn i en uskyldig ås i utkanten av sentrum.
Arkitekt: Trollvegg
Tiltakshaver: Einar Johnsen
Midt i de sensitive omgivelsene ved Munchs hus har disse leilighetsbygningene klart å videreføre skalaen og sjarmen fra Åsgårdstrands eksisterende bebyggelse. Et moderne behov for leiligheter er dekket med tradisjonelle løsninger for vakre fasader og velfungerende uterom.
Arkitekt: Ingrid Kirkerud
Tiltakshaver: Grevenskogen eiendom
