Om Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets hederspriser

Endelig en arkitekturpris av og for befolkningen

Hensikt og bakgrunn

I Norge finnes det mange etablerte arkitekturpriser. For eksempel har de fleste større kommunene såkalte byggeskikkpriser. Felles for samtlige av disse er at prisvinnerne velges av arkitekter og andre i bransjen. Det finnes oss bekjent ingen pris valg av vinner foretas av befolkningen. Borgernes synspunkter kommer derfor ikke til uttrykk.

En annet problem med de etablerte prisene, er at det estetiske aspektet ved arkitektur spiller en underordnet rolle som kriterium. Eller at kriteriene for estetikk som legges til grunne, har ingenting med skjønnhet å gjøre!

Valg av nominasjoner og vinnere begrunnes som regel med utgangspunkt i funksjonalitet, integrasjon, fornyelse, bærekraft og lignende.

Arkitekturopprørets opplevelse er at dette står i kontrast til hvordan brukerne opplever arkitektur. Vi hevder at estetikk og opplevelse av skjønnhet står helt sentralt i den menige kvinne og manns møte med det skapte i offentlige rom. At arkitekturpriser neglisjerer dette aspektet, tror vi er en viktig forklaring på hvorfor allmennheten viser liten interesse for slike priser.

  1. For det første, er hensikten med å etablere Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets Hederspris er nettopp å adressere problemene med de konvensjonelle arkitekturprisene. Grøss-medaljen skal tildeles det nybygget som er styggest og mest skjemmer sine omgivelser. Arkitekturopprørets Hederspris skal på sin side gis til et vakkert og veltilpasset nybygg som innbyggerne verdsetter.
  1. Prisene har den hensikt å være et verktøy for å bringe befolkningens stemme inn i debatten om arkitektur. Samtidig er vi overbeviste om at å invitere befolkningen til å aktivt delta i disse prisene, vil øke engasjementet for stedsutvikling som politisk sak.
  1. Samtidig ønsker vi å både skremme og inspirere offentlige beslutningstagere, utbyggere og arkitekter til å prestere bedre. Ved å vise prosjekter som er særlig mislikt – og særlig likt! – tror vi Arkitekturopprøret kan stimulere bransjen til å bygge bedre.

Organiseringen

Hver år oppnevner Arkitekturopprøret en priskomité bestående av 4-5 personer. Disse har ansvaret for å gjennomføre nominering og avstemning for prisene. I tillegg har de i oppgave å arrangere selve prisutdelingen.

I begynnelsen av oktober åpner nominasjonsrunden. Da kan alle i hele Norge nominere det nybygde bygget som man mener er styggeste og fineste. Man kan nominere bygge for begge kategoriene, eller kun én av dem.

Priskomitéen vil gå gjennom alle nominerte bygg og lage en liste på 10 eller 11 finalister. Det er de byggene som får flest antall nominasjoner i hver landsdel (Nord-Norge, midt-Norge, vestlandet, østlandet og sørlandet) som går videre til finalen.

På slutten av oktober starter så selve avstemningen. Da kan publikum stemme på den blant finalistene som man mener fortjener å vinne.

Til Grøss-kategorien godtar vi ikke nominering av eneboliger, hytter og andre type bygg hvis nominasjon vil kunne medføre negativ oppmerksomhet mot private enkeltpersoner og familier. Større boenheter som blokker og rekkehusprosjekter utviklet av profesjonelle aktører, kan nomineres.

Det bygget som får flest antall stemmer i hver kategori, blir kåret til Norges styggeste og vakreste nybygg.

Vinnerne avsløres under en prisseremoni på slutten av november.

IKEA Ringsaker fikk Ringsaker kommunes byggeskikkpris i 2016. Det var ikke befolkningen, men en jury som valgte vinneren.

Stor avstand mellom “folk flest” og de profesjonelle?

I 2024 fikk “Bergen inkluderingssenter” kommunens Arkitektur- og byformingsprisSamtidig arrangerte man for første gang en “folkets favoritt”-kategori. I den kategorien var det “Knøsesmauet” som vant en overlegen seier. Et bygg med et helt annet uttrykk.

“Bergen inkluderingssenter”, favoritten til den profesjonelle juryen.

Knøsesmauet fikk den prisen der befolkningen stemte frem en vinner.