I Arkitekturopprøret er vi opptatt av at arkitektur og stedsutvkling skal i størst mulig grad være tuftet på kunnskap, empiri og “best practice”.
Vår erfaring er at det som kalles “fagkunnskap” i arkitektur og byplanlegging, i mange tilfeller kun dreier seg om utestede teorier og erfaringer. I flere tilfeller ser vi at det som praktiseres er i direkte strid med foreliggende vitenskapelig kunnskap.
Det er vårt ønske og mål at fagfeltet utvikler seg i retning evidens-basert praksis, slik de fleste andre fagfelt forlengst har gjort.
Dersom hensikten med arkitektur er å skape omgivelser som kommer så mange som mulig til gode og glede, bør forskning fra fagområder som psykologi, antroprologi og nevrovitenskap komme inn i profesjoner involvert i stedsbygging.
Historisk er det gjort lite for å kartlegge hva slags estetiske preferanser en populasjon har for arkitektur. Oss bekjent, kom de første systematiske undersøkelsene av temaet på 1970-tallet. Og det er først de senere årene at forskningen har fått et visst volum.
Vi har gjort dypdykk i vitenskapelige databaser etter tilgjengelig forskning på feltet. Det samlede inntrykket peker entydig i én retning: At det store flertallet av befolkningen foretrekker tradisjonell og vernakulær arkitektur som følger, utformet etter klassiske arkitektoniske prinsipper.
Det er ikke hensiktsmessig å her gi en uttømmende oversikt over litteraturen. I stedet trekker vi frem enkelte studier som viser spredningen i funnene over tid og sted, og som samtidig viser noe av bredden i den forskningsmetodologiske tilnærming som temaet er blitt behandlet med.
Dette er et utvalg av undersøkelser. En mer omfattende litteraturliste finnes her.
Amerikansk doktorgradsavhandling (Frebald, D.W., 1989): Et stort flertall av forsøkspersonene foretrakk eldre arkitektur og ny arkitektur bygd i tradisjonelle stilarter
Amerikansk studie (Herzog & Gale, 1996): Forsøkspersonene foretrakk eldre arkitektur fremfor modernistisk. Beplatning rundt byggene økte den estetiske opplevelsen, uavhengig av stilart
Kanadisk studie (Stamps & Nasar, 1997): Et flertall av forsøkspersonene foretrakk tradisjonell arkitektur, også etter at faktorer som politisk tilhørighet og personlighet ble kontrollert for
Britisk undersøkelse (Fawcett m.fl., 2008): Forskerne fant at arkitekter foretrekker modernistisk arkitektur, mens ikke-arkitekter foretrekker tradisjonell arkiteketur
Italiensk studie (Mastandrea & Bartoli, 2011): Forskningsdetalgere undersøkt med subliminal testing viste en ubevisst, emosjonell preferanse for klassisk arkitektur
Tysk doktorgradsavhandling (Küster, 2014): Et betydelig flertall av deltagerne foretrakk utseendet til tradisjonell arkitektur over modernisme
Norsk studie (Mouratidis & Hassan, 2020): Eksperiment med VR-teknologi fant at forsøkspersonene foretrakk tradisjonell arkitektur over modernisme
Svensk undersøkelse (Rönnerstrand m.fl., 2021): Et betydelig flertall av Göteborgs befolkning ønsker seg ny arkitektur i tradisjonelle stilarter. Saken vurdert å være en viktig politisk sak for dem
Norsk-New Zealandsk studie (Gjerde & Vale, 2022): Forsøkspersonene foretrakk bygninger med tradisjonelle materialer og designelementer
Britisk studie (McAdams, m.fl., 2025): Både voksne og nyfødte barn foretrekker utseendet til tradisjonell arkitektur fremfor modernisme
Det er historisk gjort lite for å kartlegge hva slags estetiske preferanser befolkningen har for arkitektur. Oss bekjent, kom de første systematiske undersøkelsene av temaet på 1970-tallet. Og det er først de senere årene at forskningen har fått et visst volum.
Vi har gjort dypdykk i vitenskapelige databaser etter tilgjengelig forskning på feltet. Det samlede inntrykket peker entydig i én retning: At det store flertallet av befolkningen foretrekker tradisjonell og vernakulær arkitektur som følger, utformet etter klassiske arkitektoniske prinsipper.
Det er ikke hensiktsmessig å her gi en uttømmende oversikt over litteraturen. I stedet trekker vi frem enkelte studier som viser spredningen i funnene over tid og sted, og som samtidig viser noe av bredden i den forskningsmetodologiske tilnærming som temaet er blitt behandlet med.
Fagartikkel av forskeren Colin Ellard (2015): Undersøkelser med fysiologisk måling har funnet at bygninger med omfattende glassfasader øker stressnivået til forbipasserende
